Tester skreddersydd behandling

Pionerene blant oss

De fleste kreftrelaterte dødsfall skyldes såkalte dattersvulster som har oppstått etter spredning. Nå skal norske pasienter for første gang få behandling skreddersydd sine egne dattersvulster.

I de fleste tilfeller der noen dør av kreft skyldes det ikke den opprinnelige svulsten, men at kreften har spredt seg. Det betyr at det er avgjørende å forstå hvilke egenskaper såkalte dattersvulster, eller metastaser, har.

Dagens kreftbehandling baseres på at metastasen ligner originalsvulsten, som gjerne er fjernet med kirurgi eller strålebehandling på et tidligere tidspunkt.

– Men metastasene kan ha helt andre egenskaper enn den opprinnelige svulsten, og da vil ikke behandlingen nødvendigvis være effektiv. Derfor er det viktig å få mer kunnskap om metastaser generelt, og helst om metastasene i hver enkelt pasient, påpeker Gunhild M. Mælandsmo, forsker og professor ved Institutt for Kreftforskning ved Oslo universitetssykehus.

Sammen med professor Anne-Lise Børresen-Dale, som også er forsker ved samme sted, leder hun et prosjekt hvor opptil 50 kreftpasienter med spredning skal undersøkes og behandles. Studien er åpen for pasienter med alle former for kreft, bortsett fra blod- og lymfekreft, og pasientene skal behandles ved Oslo Universitetssykehus og Akershus Universitetssykehus.

Forskerne skal gjøre molekylære analyser av metastasene hos hver enkelt pasient. Det innebærer å undersøke hvordan endringer i arvematerialet eller proteinuttrykk påvirker signaler som styrer vekst av pasientens kreftceller.

Gunhild portrett

Forsker Gunhild M. Mælandsmo

Ut fra dette får pasientene den medisinen som sannsynligvis er best egnet til å drepe nettopp deres spredningssvulster, såkalt skreddersydd og målrettet behandling.

– Å tilpasse behandlingen til hver enkelt kreftpasient vil sannsynligvis kunne bedre behandlingseffekten, begrense antallet pasienter som opplever bivirkninger, og forhåpentlig redusere behandlingsutgiftene, påpeker Mælandsmo.

Kreftpionerer

– Det er første gang noen prøver å gjennomføre et slikt behandlingsprinsipp i Norge. Vi føler oss som pionerer, sier prosjektmedarbeider Anne Hansen Ree som er onkolog og professor i kreftmedisin ved   Akershus universitetssykehus.

Anne Lise Ree Hansen portrett

Forsker Anne Ree Hansen

Et nytt forskningsprosjekt skal utvikle skreddersydd og målrettet behandling av dattersvulster, eller metastaser. Siden dette er et helt nytt behandlingsprinsipp, har første milepæl vært å få godkjent protokollen som beskriver hvordan behandlingen skal gjennomføres.

Studien er den første i sitt slag i Norge, og både studieledelsen, legemiddelmyndigheter og andre nødvendige instanser må derfor være trygg på at pasientsikkerheten er ivaretatt ved «alternatvi» legemiddelbruk.

Ved årsskiftet 2013/14 foreligger i praksis alle nødvendige godkjenninger, og den neste oppgaven blir derfor å få på plass alt det praktiske for å sette i gang behandling av første pasient våren 2014.

 

 

Kjersti Flatmark som er gastrokirurg og forsker ved Oslo universitetssykehus, har også deltatt i prosjektet siden starten. Hun mener det vil være en stor utfordring for helsevesenet å skulle tilby skreddersydd behandling til alle kreftpasienter i framtida.

– Pasienten kommer inn, det må tas en prøve av metastasen og den må undersøkes på laboratoriet. Deretter må resultatene analyseres og man må vurdere hva som vil være den beste behandlingen. Det er en svært kompleks prosess, men vi håper at dette prosjektet skal bidra til å utvikle de tverrfaglige samarbeidsgruppene og logistikken som må til, sier hun.

Hvilken medisin er best?

Det finnes i dag i overkant av 15 ulike målrettede medisiner som er godkjent for kreftbehandling og hvor det samtidig fins molekylære forandring (biomarkører) som indikerer om pasienten vil ha effekt av medinsinen. Forskerne mener molekylære analyser av metastasene vil gjøre det mye lettere å finne den beste medisinen på første forsøk – men det vil uansett kunne være en vanskelig avgjørelse.

Medisinene er rettet inn mot bestemte angrepspunkter i svulsten, som er en slags «målskive» for medisinene. En metastase kan ha mange aktuelle «målskiver» – så hvilken sikter man da inn behandlingen mot? I studien skal et tverrfaglig behandlingsteam, diskutere hver enkelt pasient for å finne den beste løsningen.

Kjersti Flatmark portrettsittende

Forsker Kjersti Flatmark

– Dette teamet består av mange forskjellige spesialister, som kirurger, onkologer, radiologer, patologer, molekylærbiologer og bioinformatikere. Målet er å finne effektiv behandling på første forsøk, forklarer Anne-Lise Børresen-Dale.

Nye «målskiver»

I en annen del av prosjektet sammenligner forskerne metastaser og primærsvulster fra pasienter med brystkreft, føflekkreft og tykk- og endetarmskreft. Forskerne håper analysene kan avdekke nye «målskiver» som behandlingen kan rettes mot.

Prosjektet skal også involvere bioinformatikere som skal hjelpe til med å tolke og systematisere all informasjonen de vil få etter hvert.

– Bioinformatikere plotter inn all relevant informasjon fra studien i matematiske modeller. Dermed blir det mulig for oss å forstå hvilken effekt ulike medikamenter har på cellene og vevet omkring. Slike modeller gjør det mulig å omforme dataene våre til noe som kan brukes i pasientbehandling, forklarer Mælandsmo.

Studien MetAction: Actionable Targets in Cancer Metastasis – from Bed to Bench to Byte to Bedside er finansiert av Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet. Prosjektperioden er 01.07.2012-31.12-2016.

Bilde: Kjersti Flatmark, Gunhild M. Mælandsmo og Anne Hansen Ree. Anne-Lise Børresen-Dale var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Kilde: Forskningsrådet