Merkelapper

- for kreft

Norske forskere, ledet av professor Ragnhild A. Lothe ved Oslo universitetssykehus, fant "merkelapper" på arvestoffet DNA som bare finnes i svulster, både polypper og kreft, og ikke i normal tarmslimhinne. Merkelappene finnes seks forskjellige steder på DNA-molekylet.

– Sammen identifiserer disse seks markørene tarmkreft med stor presisjon. Det har vi vist ved å undersøke et stort antall personer med polypper eller kreft, sier Lothe.

Tarmkreft er en svært alvorlig sykdom som utvikler seg over mange år. Kreftsvulsten utvikler seg fra et forstadium, en såkalt polypp, som kan fjernes.

Hun gjorde arbeidet sammen med forskerne Guro E. Lind og Rolf I. Skotheim. Alle er tilknyttet Avdeling for kreftforebygging, Institutt for kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus.

Tilpasset behandling
De samme tre forskerne har sammen med professor og overlege Arild Nesbakken også utviklet tester for å forutsi forventet sykdomsforløp hos hver enkelt tarmkreftpasient, såkalt prognostiske tester. Hensikten er å kunne tilpasse behandlingen bedre i framtiden.

I dag tilbys pasientene behandling ut fra hvilket av fire stadier kreften har utviklet seg til.

– Med en slik grov gruppering er det mange som får for mye behandling, og noen får for lite. Det er forventet stor gevinst hvis den enkelte kan få legemidler målrettet mot genavvik i sin egen svulst, sier Lothe.

Denne typen kreft behandles med kirurgi, stråling og cellegift. Pasienter med tarmkreft på stadium II blir behandlet med kirurgi som forventes å kurere pasientene, men mer enn hver femte pasient får likevel tilbakefall. Testen Osloforskerne har utviklet for denne pasientgruppen, ColoGuideEx, kan plukke ut dem med forventet dårlig prognose. Det gjenstår fortsatt å vise at de vil ha gevinst av tilleggsbehandling som cellegift. Dette er en videreføring av prosjektet som gjøres sammen med kreftlegene Marianne Guren og Kjell Tveit som også er ved Oslo universitetssykehus.

Stadium III-pasienter får vanligvis cellegift. Testen ColoGuidePro kan forutsi hvem av disse som har dårlig prognose uavhengig av behandling. Dette kan være særlig nyttig for pasienter over 75 år, som vurderes individuelt før de tilbys tilleggsbehandling.

De prognostiske testene er basert på avanserte statistiske analyser av hvilke gener som er uttrykt i kreftcellene. Det undersøkes ved å analysere RNA, altså det molekylet som dannes når DNA-koden leses av. Arbeidet ble publisert i fjor i de velrenommerte tidsskriftene GUTog Clinical Cancer Research. Forskerne arbeider nå med å overføre denne type data til en enklere test som egner seg for rutinetesting.

I februar i fjor inngikk sykehuset en avtale om kommersiell bruk av resultatene med det britiske selskapet Oxford Gene Technology (OGT). Avtalen gir OGT lisens til å utvikle markørene til en blodbasert test for å påvise tidlige stadier av tarmkreft. Dette er aktuelt fordi blodet vårt inneholder spor av DNA fra mange av kroppens celler. Arbeidet pågår, og OGT har sikret seg rettigheter til kommersialisering på flere kontinenter. I dag er den eneste sikre testen for tarmkreft undersøkelse av selve tarmen.

Kilde: Bioteknologinemda